Jeg er født en gang i april i 2001, vet ikke helt når det var i april, det er jo så lenge siden. Jeg var bare et lite føll dengang.....

 

Men har vokst en god del siden da. Nå er jeg nesten en fullgod Ardenner, det eneste som er litt rart er at jeg kanskje er litt kortvokst i følge Ratna. Men det gjør ingenting, for jeg er ihverfall smidigere enn han. He he.

 

 

 

Jeg bor på Nyhusan hos matmor Solvår og matfar Helge. De er i utgangspunktet noen snille mennesker, men noen ganger så får jeg ikke lov til alt jeg har lyst til. Skjønner ikke det jeg altså !  Men pytt pytt.

 

Tenkte jeg kunne fortelle litt om meg selv og de andre jeg bor sammen med i fjøset.

Jeg deler stall med Ratna en Ardenner, som var den eneste hesten i fjøset da jeg flyttet hit. Vi er bestekompiser. Når det regner får jeg lov å stå under magen hans, og det synes jeg er digg altså. Liker ikke regn jeg.

 

På november i 2005 kom Svarta inn i bildet, ei dølahoppe, hun var litt skummel til å begynne med. Hun var da så nysgjerrig på meg. Fikk aldri være i fred, men Ratna tok meg i forsvar. Han fortalte hvem jeg var, og da ble Svarta og jeg gode venner vi også. Vi spiser av samme fat nå. Bare se på bilde av oss.

 

 

 

Det neste som matmor og matfar dro inn i fjøset var to små svarte griser som går å grynter hele dagen. Slitsomt, spør du meg. Nå de er våkne grynter de og når de sover snorker de. Men de er jo griser. Hva kan man forvente. Sukk !

 

 

 

 

Det som er litt komisk med den ene grisen, er at den tror den er en HEST.

Bare se på dette bilde da. Skal liksom prøve å spenne seg for sleden. Ha ha, altså !

 

 

Det neste som kom til gårds var Molly the Mule. Hun var en merkelig hest hun. Hun var gråskimmel, slik som meg, for det kan Ardennere være nemlig. Men hun var nok ikke Ardenner nei. Hun er et Muldyr, med STOOORE ører. Hi hi.

 

Hun har jeg ikke helt forstått meg på enda, hun jager meg fra matfatet, selv om jeg var der først. Men men, hun vet vel ikke bedre. Hun er jo ikke renraset slik som jeg. så hva kan man forvente???

 

Se på de ørene da !

 

 

En dag da Ratna og Svarta skulle bli kjørt med henger til travbanen, klarte jeg å snike meg med. Det går ganske greit det skjønner du. God plass til meg foran bommen. Av og til lønner det seg å være litt småvokst. Men jeg syntes det ble litt slitsomt etter 4 runder rundt banen, så da fikk jeg heldigvis sitte oppi vogna de siste rundene. Matmor er litt grei å da.

 

 

Snek meg med da Ratna skulle på Øverlandet å være med på pløying å jeg......!

Det er noe av det værste jeg har opplevd i mitt lange liv. Gøril og guttene hennes fanget meg å hadde på meg ei grime. Det var ille det. Hvorfor kunne ikke jeg bli med å hjelpe de andre hestene med å dra plogen da? Hvis dere ikke tror meg, så har jeg bevis. Bare se på bildet. FY å FY.

 

Ja, jeg var veldig fornærmet !

 

 

Til vanlig har jeg det veldig bra da. På sommeren er vi den lykkelige storfamilie, sammen med Gøril sine hester. Vi er så heldige at vi får gå å beite inni Skralthaugen. Der bor det et ektepar som heter Signe og Olav. Da får vi så mye brød vi vil. Noen ganger får jeg wienerbrød og vafler. Heldigvis liker ikke Ratna vafler, så da blir det dobbelt opp på meg. Ellers så er Olav bestekompisen min (etter Ratna ). Han klør meg alltid så godt bak ørene og koser med meg.

Slik ser vi ut når vi koser oss.

 

 

Når ingen ser meg, kan jeg være litt rampete. Stjeler litt fra småfuglene, men ikke mye. Bare en liten smaksprøve. Ikke si det til noen da.

 

 

Liker meg ganske godt på vinteren å jeg, da bruker jeg og de andre hestene å dra slede. Noen ganger bruker Ratna, Svarta og jeg å dra hver vår slede. Men her om dagen var det faktisk bare jeg som fikk slede. Hvis du ser godt etter så ser du at selen jeg bruker, faktisk er grima til Ratna. Det er slettes ikke dumt å være litt liten likevel. Gjenbruk er tingen. 

Ratna hadde fri og var ikke med. Men Svarta fikk lov å være løshest å bli med på tur. Men det som er litt "DRYKT" er at Svarta apsolutt skal sitte på sleden min, synes det blir litt tungt jeg da sjø..... Så her gjelder det å løpe alt man orker, så hun ikke rekker å sette seg på. Hi Hi Hi.   KLARTE DET !

 

 

Det jeg liker best er når Sunniva sitter på sleden min. Hun er så snill med meg, jeg får gå nesten dit jeg selv vil når hun styrer. (OK da, jeg gjør som jeg vil, så er det sagt.) Men vi er ganske søte når vi er på tur da. Ikke sant?

 

 

Jeg får opp ganske bra fart hvis jeg vil, bare se her da !

Dere som forstår dere på trav..... se på det STEGET da.

 

 

 

Det som er det aller beste om vinteren, er at da slipper jeg å bli klipt. Jeg er jo løsdrift-hest, og da må jeg har litt "pels". Men når våren nærmer seg og det ikke er lenge til 17 mai, da begynner jeg å bli bekymret.

Matmor kommer som regel med en maskin som bråker og kiler noe veldig. Jeg må klippes ! Huff å Huff. Liker det ikke i heletatt, men jeg gir meg helt over. Har hørt at det er tryggest slik, hvis ikke kan man visst miste diverse legemsdeler har jeg hørt.

Men jeg må innrømme, jeg er helt "LAMSLÅTT" mens det pågår. Liker ikke å vise meg fram når jeg er nyklippt heller, da er jeg veldig sjenert. Enkelte ganger bruker jeg å smyge fra busk til busk for å gjemme meg, helt til det har vokst ut litt.

Men OK da, dere kan få se ett bilde av meg mens jeg er hos frisøren. Nifse greier altså.

 

 

Må bare vise dere noen bilder. Jeg er ganske stolt om jeg så får si det. "Tante Gøril" som jeg kaller henne, hun har vært på handel hos Stenberg på Kvanne. Å gjett hva hun hadde kjøpt til meg !!!!???? Du gjetter det aldri.

OK, jeg kan si det da. Hun hadde kjøpt SAL til meg. Sjekk denne da folkens :-)

Sunniva bruker enkelte ganger å ri på meg, men det er bare når jeg har litt "pels" fordi hvis jeg ikke har det faller hun bare av. Hi hi, litt morsomt å da, jeg drar litt på smilebåndet når det skjer, men ikke som hun ser da. (for da blir hun veldig sint altså.....)

Jeg har sagt det at hvis jeg får meg sal, så kan Sunniva få ri på meg akkurat når JEG vil. Og det svarte hun ja til ;-)

 

Så den dagen da Tante Gøril kom med en flonkende ny sal, så måtte jo selvsagt Sunniva få en prøvetur.

 

 

Her bukker jeg til ære for fotografen og hilser tusen takk til Tante Gøril, og sier VEL ANVENDTE PENGER og ellers så gleder jeg meg til Klubbmesterskap i Gymkhana.

 

Hei igjen.

Jeg har vært borte fra siden min ganske lenge nå, det er fordi at jeg har hatt trøbbel med å skrive. Du skjønner det at jeg ble utsatt for en ulykke den 18 april. Ratna skulle jage Molly fra matfatet og da så han ikke at jeg sto der. Å det endte med at han desverre tråkket på meg !! Han satte den store foten sin oppå min....! Å det gjorde VEEEEEELDIG vondt altså. Så derfor har jeg hatt problemer med å bruke tastaturet.

Jeg gledet meg veldig til gymkhana, men kunne ikke delta på grunn av foten da vettu.

Matmor og jeg har hatt et håp om at foten min skulle bli bra igjen, men de 2 siste dagene nå har foten min blitt litt værre så vi ringte til Anders dyrlege.

På dette bildet driver Anders å undersøker foten min, jeg fikk litt beroligende for jeg var litt redd.

Som du ser er jeg ganske så sløv i blikket ja.

 

Anders studerer nøye foten min, han liker ikke det han ser................

 

 

Nå er Anders ferdig med å undersøke meg, jeg liker ikke det jeg hører. Jeg står i fjøsdøra å undres over om dette kanskje er siste gang jeg står her. Det var visst ikke håp for foten min, den blir aldri bra igjen.....!

Jeg hører matmor, matfar og Anders dyrlege diskutere hva de skal gjøre med meg.

 

 

JEG GÅR UT !

 

Jeg vet inners inne hva som er best jeg også. Jeg har det ikke godt og ønsker å slippe mere smerte.

Heldigvis er matmor for aktiv dødshjelp. Matfar Helge fikk det plutselig veldig travelt med å komme seg på jobb, men jeg fikk en klem før han dro og det var godt.

 

Jeg la meg ned på plena og ville nyte siste dag på Nyhusan, jeg har hatt en fint og innholdsrikt liv.

 

 

Jeg vil sende en hilsen til alle jeg har kjent og jeg vil si TAKK FOR MEG.

 

Jeg fikk en sprøyte og sovnet stille og rolig inn i dag den 24 mai 2007.

 

GOD NATT OG TAKK FOR MEG.

 

Med vennlig hilsen INGE